Takfornying på Gardermoen

Vinden er den viktigste forskjellen

Hvis du sammenligner et tak på Gardermoen med et tak i en skjermet villavei lenger sør på Romerike, ser du raskt at de slites ulikt. Rundt flyplassen og på moene ligger husene ofte uten skogbelte eller nabobebyggelse på værsiden. Vinden får fritt spillerom, og slagregn presses inn i overflaten på takstein fra siden i stedet for å renne av. Vestflaten og sørvestflaten tørker fort etter regn, men blir samtidig sandblåst over tid. Nordflaten får aldri den samme tørken og blir liggende fuktig i lange perioder. Resultatet er et tak som ser helt ulikt ut på to sider av mønet, med grønnsvart begroing på den ene og en tørr, porøs og oppmagret overflate på den andre.

Vind betyr også mer mekanisk belastning. Vi finner jevnlig løse mønestein, slitte klemmer og beslag som har begynt å jobbe seg opp langs vindskier og gavler. Det er småting hver for seg, men det er dør inn for vann. På befaring går vi over disse detaljene og fester det som skal festes, før vi vasker og behandler. Det er en del av jobben, ikke et tillegg vi finner på underveis.

Furumoene gir en egen type begroing

Gardermoen-området er furuland. Sandgrunn, tørre moer og mye furu betyr at det drysser barnåler, pollen og finstoff over takene store deler av året. Barnåler samler seg der vannet stopper opp: bak mønestein, i overlappene, i kilrenner og i takrennene. Der blir det liggende et fuktig lag som holder på vann og fungerer som grobunn. Mange tror mosen kommer av selve mosen. Den kommer først og fremst av at taket har fått et organisk lag å slå rot i.

Derfor starter vi alltid med grundig takvask og full opprydding i renner og overlapp, ikke bare en overflatespyling. Vil du lese mer om hvorfor mosen kommer tilbake hvis du bare skraper den vekk, har vi en egen gjennomgang av hvordan du fjerner mose på tak. Etter vask kommer behandlingen, og til slutt forsegling som tetter porene i taksteinen. Det er forseglingen som gjør at vann ikke trekker inn i steinen og fryser i den, og på Gardermoen, der målestasjonen jevnlig noterer noen av de kaldeste nettene på Østlandet, er det den mekanismen som avgjør hvor lenge taket holder.

Takfornying Gardermoen: boligene rundt flyplassen

Boligmassen her er sammensatt. Du har eldre eneboliger og småbruk langs Trondheimsvegen og oppover mot Nordkisa og Hauerseter, boligfelt fra 1980- og 1990-tallet, og forsvarets og flyplassens boligområder rundt Sessvollmoen og Trandum. En stor andel av disse takene har betongtakstein fra 70- og 80-tallet. Betongtakstein varer lenge, men overflatesjiktet gir opp lenge før steinen gjør det, og det er nettopp da fornying gir mest igjen for pengene.

Et særtrekk ved akkurat denne sonen er at svært mange boliger ble bygget om da hovedflyplassen kom. Nye vinduer, tettere konstruksjon og påfylt loftsisolasjon var standard i støytiltakspakkene. Tretti år etterpå har mye av den løsfyllen sunket sammen mot kantene, og det synes utenfra: en smal stripe langs takfoten der snøen alltid smelter først. Da er det ikke taket som svikter, men varmelekkasjen under det. Vi ser etter dette når vi likevel er oppe, og kan fylle på med blåseisolering mens riggen står.

Grensen for hva overflatebehandling kan fikse

Fornying redder en overflate som fortsatt har frisk konstruksjon under seg. Er lektene myke, undertaket mørkt av fukt, eller finnes det lekkasjer inn i konstruksjonen, får du ingenting igjen for å behandle det som ligger utenpå. Det samme gjelder tak der stein er knust over store flater etter is, vindkast eller nedfall. I de tilfellene tjener du på å hente inn tilbud på nytt tak i stedet, og det sier vi på stedet selv når det koster oss jobben.

Målestokken er enkel: nytt tak på en enebolig her ligger fra 150 000 kroner og oppover, og fornying skal bare gjøres når den faktisk kjøper deg mange år ekstra. Vil du vite hvilken kategori taket ditt havner i, bestill en taksjekk. Du får tilstanden dokumentert med bilder og et prisoverslag du kan regne på i ro og mak.

Takfornying Gardermoen: områdene vi dekker

Vi er på Dal, som ligger noen minutter fra rullebanen, og dekker hele platået: Jessheim, Nannestad, Maura, Råholt, Eidsvoll Verk og Kløfta. Det åpne landskapet her gir mer vind og raskere temperaturskifter enn inne i boligfeltene lenger sør, noe du kan se igjen i Meteorologisk institutt sine målinger for området. For taket betyr det at overflaten tørker ujevnt, og at nordsiden gror til lenge før sørsiden.